Kommer en inkassosak eller betalingsanmerkning på rullebladet mitt?
Inkassosaker og betalingsanmerkninger er ikke en del av politiets strafferegister og vil ikke komme med på en politiattest. Dette gjelder også utvidet og uttømmende politiattest.
Hva med en utleggsforretning som behandles av politiet?
Selv om utleggsforretninger, utkastelser, tvangssalg av løsøre m.m. behandles av ansatte i politiet som håndterer namssaker så betyr dette ikke at slike saker kommer med på noen form for politiattester. Dette gjelder også utvidede og uttømmende politiattester.
Politiet fungerer som namsfogd eller namsmenn i Norge. Når du får post fra namsmannen står politiet som avsender. Disse sakene havner naturligvis i et register som de som arbeider hos politiet med disse sakene har tilgang til. Registeret er imidlertid ikke driftet av politiet en gang. Driften av saksbehandlingssystemet (SIAN) til namsmennene driftes av Statens innkrevingssentral.
Kan en potensiell arbeidsgiver som ønsker å granske meg før ansettelse finne ut av mine betalingsproblemer på annet måte?
Arbeidsgiver kan i enkelte tilfeller foreta kredittsjekk av potensielle arbeidstakere dersom det er en stilling med særlig økonomisk ansvar eller andre tungtveiende grunner.
Personopplysningsloven setter krav til et saklig behov. Et mindre økonomisk ansvar i normale stillinger er ikke stilstrekkelig for at det skal foreligge et saklig behov. Dersom det gjelder stilling som medfører et betydelig økonomisk ansvar og tillitt fra arbeidsgiver så kan dette være tilstrekkelig behov til å foreta en kredittsjekk av arbeidsgiver.
Et annet eksempel hvor det kan være et saklig behov for å kunne foreta en kredittsjekk kan være viktige stillinger som for eksempel krever sikkerhetsklarering uten at dette nødvendigvis alene gir legitimitet for å foreta en kredittsjekk.
En stilling hvor den ansatte sitter på mye sensitiv informasjon som er virksomhetskritisk eller samfunnskritisk kan være utsatt for korrupsjon og bestikkelser. Det samme gjelder stillinger som medfører stort beslutningsansvar for investeringer og valg av leverandører. Det kan derfor foreligge saklig behov for å foreta en kredittsjekk i ansettelsesprosessen på slike stillinger.
Dersom arbeidsgiver mener det er grunnlag for å kredittsjekke en potensiell arbeidstaker så skal dette gjøres i siste del av ansettelsesprosessen. Det er for eksempel ikke anledning til å kredittsjekk alle søkere på stillingen for å bruke dette som et kriteria for å luke ut eventuelle uønskede kandidater. Søkeren skal også varsles om at det vil bli foretatt kredittvurdering før ansettelse finner sted.
Dersom det er foretatt en kredittsjekk av deg så skal du alltid og uten unntak ha et gjenpartsbrev fra kredittopplysningsbyrået. Et gjenpartsbrev skal vise hvem som har forespurt en kredittvurdering av deg samt hvilke opplysninger som er utlevert. Dersom du ikke får et slikt gjenpartsbrev kan du være rimelig sikker på at du heller ikke er kredittvurdert eller kredittsjekket.
Dersom du er ekstra nervøs for at uvedkommende skal snoke i dine gjeldsproblemer så kan du for øvrig sperre deg selv for kreditt hos kredittopplysningsbyråene. Da vil den som forsøker å kredittsjekke deg bli stoppet med nettopp en slik meldning, "sperret for kreditt".
Alle kan sjekke offentlige registre
Selv om arbeidsgiver ikke kan foreta kredittsjekk av deg og økonomiske forhold ikke kommer med på en politiattest så er det en del offentlige registre som er allment tilgjengelige. Dette er registre som motorvognregisteret som viser utleggspant i bil, eiendomsregisteret som viser utleggspant i bolig, skattelister m.m. Du kan lese mer i denne artikkelen om hvordan man kan foreta en lovlig kredittsjekk uten noen form for gjenpartsbrev til den personen som er vurdert.